Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow

1814 - 1904  (89 år)

Geheimekonferensråd og Godsejer Willum Frederik Treschow, Kong Frederik d. 6. rådgiver

1786 - 1869  (82 år)

Fødsel	15 sep. 1786	København
Død	2 apr. 1869	København
Far	Konferensråd og amtmand i Roskilde Michael Treschow, adlet i 1812,   f. 5 mar. 1741, Vågå, Guldbrandsdalen, Oppland, Norge
Mor	Christina Elisabeth Wasserfall,   f. 23 jul. 1753, København
Familie	Jensine Palæmona Aagaard,   f. 27 jul. 1786, Roskilde Sankt Jørgensbjerg Sogn, Sømme Herred, Roskilde Amt.
Børn	1. Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København

Jensine Palæmona Aagaard

1786 - 1826  (40 år)

Fødsel	27 jul. 1786	Roskilde Sankt Jørgensbjerg Sogn, Sømme Herred, Roskilde Amt.
Død	21 okt. 1826	Gammel Vartov, København
Begravet	Assistents Kirkegård, København
Far	Sognepræst i Skt. Jørgens Kirke, Roskilde Jens Palæmon Aagaard,   f. 6 okt. 1756
Mor	Dorthea Elisabeth Friis,   f. 3 mar. 1759, Roskilde, 4000
Gift	31 jan. 1783	Roskilde Domkrike
Familie 1	Månedsløjtnant, styrmand Jens Jacob Rosenkilde,   f. 1770, Astrup, 9510
Gift	16 mar. 1804	Roskilde Domkrike
Børn	1. Kammerherre Frederik Vilhelm Rosenkilde adopteret Treschow, til Brahesborg,   f. 5 jul. 1811, Roskilde, 4000
Familie 2	Geheimekonferensråd og Godsejer Willum Frederik Treschow, Kong Frederik d. 6. rådgiver,   f. 15 sep. 1786, København
Børn	1. Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København

Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted

1818 - 1897  (79 år)

Fødsel	5 maj 1818	København, Sokkelund herred
Død	12 sep. 1897	Lyngebæksgård
Far	Arkæolog Peter Oluf Brøndsted,   f. 17 nov. 1780, Fruering, Skanderborg
Mor	Frederikke Koës,   f. 1780, Antvortskovs Kloster, Denmark
Familie	Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København
Børn	1. Kammerherre Frederik "Fritz" Wilhelm Treschow, til Fritzøe,   f. 2 feb. 1841, Brunlanes, Larvik, Norge   2. Godsejer og Kammerhere Peter Oluf Brøndsted Treschow, til Tidö og Askö,   f. 21 jan. 1843, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge   3. Marie Fredrikke Palæmna Treschow, til Karsholm,   f. 24 nov. 1846, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge   4. Baron og godsejer Michael Aagaard Treschow, til Sannarp,   f. 17 sep. 1848, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge   5. Jensine Palæmona Treschow, til Lyngbækgaard,   f. 1 mar. 1851, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge   6. Frederikke Koës Treschow,   f. 11 apr. 1856, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge

Kammerherre Frederik "Fritz" Wilhelm Treschow, til Fritzøe

1841 - 1903  (62 år)

Fødsel	2 feb. 1841	Brunlanes, Larvik, Norge
Død	7 nov. 1903	Brunlanes, Larvik, Norge
Far	Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København
Mor	Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund herred
Familie	Franciska Siegfride Sophie "Fanny" Løwenskjold, til Fritzøe,   f. 7 sep. 1842, Berg, Sem, Vestfold, Norge

Godsejer og Kammerhere Peter Oluf Brøndsted Treschow, til Tidö og Askö

1843 - 1881  (38 år)

Fødsel	21 jan. 1843	Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge
Død	1 dec. 1881	Tidö slot, Rytterne, Vestmannland, Sverige
Far	Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København
Mor	Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund herred
Familie	Sophie Johanna Gripenstedt, af Laurvig,   f. 12 aug. 1849, Bystad, Asker, Norge
Børn	1. Godsejer Fritz Michael Treschow,   f. 12 okt. 1879, Tidö slot, Rytterne, Vestmannland, Sverige

Marie Fredrikke Palæmna Treschow, til Karsholm

1846 - 1913  (66 år)

Fødsel	24 nov. 1846	Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge
Død	27 apr. 1913	Köpenhamn
Far	Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København
Mor	Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund herred

Baron og godsejer Michael Aagaard Treschow, til Sannarp

1848 - 1919  (70 år)

Fødsel	17 sep. 1848	Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge
Død	10 feb. 1919	Sannarp slot, Aarestad, Halland, Sverige
Far	Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København
Mor	Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund herred
Familie	Baronesse Rosalie Armenia Regitze Emilie Aleksandra Berner Schilden Holsten,   f. 16 jan. 1860, Clausholm, Voldum, Galten, Randers, Jylland

Jensine Palæmona Treschow, til Lyngbækgaard

1851 -

Fødsel	1 mar. 1851	Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge
Død	Roskilde, 4000
Far	Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København
Mor	Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund herred

Frederikke Koës Treschow

1856 - 1946  (89 år)

Fødsel	11 apr. 1856	Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge
Død	6 mar. 1946	København, Sokkelund herred
Far	Jerværksejer Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow,   f. 2 aug. 1814, København
Mor	Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund herred
Familie	Skagenmaler, billedhugger og professor ved Kunstakademiet Laurids Regnar Tuxen, Ridder af Dannebrog,   f. 9 dec. 1853, Dokken på Christianshavn, Vor Frelsers Sogn, Sokke

• Navn	Frederik Wilhelm (døbt Michael) Treschow
  Præfiks	Jerværksejer
  Født	2 aug. 1814	København
  Køn	Mand
  Død	1904	Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge
  Person-ID	I500265	stoltze-saltoft
  Sidst ændret	19 jun. 2015

  
  

  Far	Geheimekonferensråd og Godsejer Willum Frederik Treschow, Kong Frederik d. 6. rådgiver,   f. 15 sep. 1786, København ,   d. 2 apr. 1869, København  (Alder 82 år)
  Mor	Jensine Palæmona Aagaard,   f. 27 jul. 1786, Roskilde Sankt Jørgensbjerg Sogn, Sømme Herred, Roskilde Amt. ,   d. 21 okt. 1826, Gammel Vartov, København  (Alder 40 år)
  Familie-ID	F500130	Gruppeskema  |  Familietavle

  
  

  Familie	Frederikke Köes Petersdatter Brøndsted,   f. 5 maj 1818, København, Sokkelund herred ,   d. 12 sep. 1897, Lyngebæksgård  (Alder 79 år)
  Børn	1. Kammerherre Frederik "Fritz" Wilhelm Treschow, til Fritzøe,   f. 2 feb. 1841, Brunlanes, Larvik, Norge ,   d. 7 nov. 1903, Brunlanes, Larvik, Norge  (Alder 62 år)   2. Godsejer og Kammerhere Peter Oluf Brøndsted Treschow, til Tidö og Askö,   f. 21 jan. 1843, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge ,   d. 1 dec. 1881, Tidö slot, Rytterne, Vestmannland, Sverige  (Alder 38 år)   3. Marie Fredrikke Palæmna Treschow, til Karsholm,   f. 24 nov. 1846, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge ,   d. 27 apr. 1913, Köpenhamn  (Alder 66 år)   4. Baron og godsejer Michael Aagaard Treschow, til Sannarp,   f. 17 sep. 1848, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge ,   d. 10 feb. 1919, Sannarp slot, Aarestad, Halland, Sverige  (Alder 70 år)   5. Jensine Palæmona Treschow, til Lyngbækgaard,   f. 1 mar. 1851, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge ,   d. Roskilde, 4000   6. Frederikke Koës Treschow,   f. 11 apr. 1856, Fritzøhus, Larvik, Vestfold, Norge ,   d. 6 mar. 1946, København, Sokkelund herred  (Alder 89 år)
  Sidst ændret	19 jun. 2015
  Familie-ID	F500131	Gruppeskema  |  Familietavle

  
  

• Notater

  Frederik Wilhelm Treschow Fra Wikipedia, den frie encyklopedi   Gå til: navigasjon, søk Frederik Wilhelm Treschow (født 2. august 1814 i København, død 1901) ble døpt Michael Treschow, men tok senere navnet Frederik Wilhelm. Han var jernverkseier, og var en av de mest betydningsfulle i norsk industrihistorie på 1800-tallet. Han spilte også en avgjørende rolle for utviklingen i Larvik-distriktet. < Michael Treschow var født som sønn av daværende høyesterettsadvokat Willum Friedrich, eller som han senere alltid nyttet navnet, Frederik Wilhelm Treschow. Treschow-slekten kan vi følge tilbake kjøpmanann Niels Hansen i Næsted, Danmark, død 1593. Hans sønn Rasmus Nielsen brukte tilnavnet Træ skomager, noe som var i overensstemmelse med den tids navneskikk og ikke nødvendigvis hadde noe med skomakerfaget å gjøre. I alle fall var han en velstående handelsmann, og det samme gjaldt ætlingene videre fremover. Disse kalte seg etter hvert Treschou og så Treschow. Historie[rediger rediger kilde] I 1837 kom Michael Treschow til Nes Jernverk i Norge, for å gå i lære hos Jacob Aall. Utdannelsen hos denne læremesteren var så vel teoretisk som praktisk, og den åpnet interessante perspektiver for Treschow. Michael Treschow kom for første gang til Larvik høsten 1837, før han hadde avsluttet sin utdannelse. Selv om den innsikt han hadde fått under oppholdet p&arining; Nes var verdifull nok, trengte han å supplere sine kunnskaper. Han studerte videre blant annet i København med tidens ledende pedagoger, og senere i Østerrike og Tyskland. Han besøkte også England for ång; studere markedsmulighetene. Den 4. mai 1839 giftet Treschow seg med Fredrikke ”Rikke” Brønsted, som var fra København. Etter bryllupsreisen til England, Belgia og Tyskland, og så til Danmark igjen, kom det unge par i august til Larvik og slo seg ned i den gamle 'Overinspektørgård' på Langestrand, der Treschow-Fritzøes kontorer senere var. Michael Treschow kom i Larvik så absolutt ikke til dekket bord. Faren eide da Fritzøe verk, og det ble blant annet Michaels oppgave å gjenopprette arbeidssdisiplinen. Fritzøe Jernverk hadde vært landets desidert største jernverk helt siden slutten av 1600-tallet. Jernverket hadde blitt utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, hvor han da hadde utnyttet seg av alle de fordeler hans tittel tillot. Det var Michael Treschow som for alvor moderniserte bedriften, og han ledet jernverket og sagbruksdriften ved Fritzøe Verk i de utfordrende tidene i midten av 1800-tallet. Det ble etter hvert en krise ved Fritzøe Jernverk i 1865, som følge av at lagerbeholdningen av usolgt jern ble stadig større ettersom eksporten til Amerika ble sterkt redusert. Omkring 1870 var det nesten slutt med jernindustri i Norge, og Frizøe Jernverk ble også nedlagt rundt disse tider. Michael Treschow så da mulighetene i de enorme skogrikdommene, og utviklet sagbruket videre. Han overlot etter hvert det meste av driften til sin eldste sønn F. W. Treschow, som blant annet bygde Lågen dampsag. Treschow var forretningsmann som ikke ønsket å sitte med foreldede privilegier, og etter forhandlinger med menigheten, fulgte Treschow opp grevlingenes intensjoner og overdro i 1840 Sandeherred, Hedrum og Brunlanes Kirker til deres respektive menigheter. I 1861-63 ble Fritzøehus bygget. Antagelig har Michael Treschow da han bestemte stilen, italiensk ny renessanse, hatt i tanke eiendommen Fredriksgave, senere Fagertun, i Christiania, som han eidet i årene 1856-64. Opprinnelig var Fritzøehus ikke på langt nær så stort som nå. Med to tilbygninger, 1885-1889, og 1897-1898, er den samlede gulvflate 2302 kvm, inklusive tjenerfløy, garasje og andre lokaler. Komplekset inneholder 75 værelser, foruten 21 kjellerrom. Tårnet ble revet i 1983, men det er da også lenge etter Michael Treschows tid. I 1870 årene overdro altså Michael driften av Frizøe til sin eldste sønn. Når han plutselig trappet ned, skyldtes dette følgende av en kjøreulykke da karjolen veltet under en reise fra Frroland Verk til Frizøe. Han fikk armen ut av ledd og hadde store smerter, og senere kunne han ikke bruke armen. Dette sammen med omstruktureringen av bedriften bidro muligens til at han trakk seg tilbake, nesten en menneskealder føh;r sin død i 1901. Eksterne lenker[rediger rediger kilde] Biografi over Willum Frederik Treschow i Dansk biografisk Lexikon fra 1887-1905 (på dansk)